Granitt bergart

Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn alkalifeltspat, mer enn kvarts, og mindre enn plagioklas. Andre bergartsdannende mineraler i granitt er glimmer (biotitt og muskovitt) og amfibol. I tillegg til hovedkomponentene kan granitt inneholde mindre mengder (0– ) av mineraler som magnetitt . Det er mange problemer knyttet til opptreden og dannelse av granittiske bergarter. Man regner med to forskjellige dannelsesmåter: 1) Ved størkning av en inntrengende smeltemasse (magmatisk granitt ), f.

Ved delvis oppsmelting av et bergartsmassiv i dypet og . En ekte granitt består av to typer feltspat (plagioklas og kalifeltspat) og minst kvarts. Som regel er det også noen andre mineraler, slik som biotitt og muskovitt. Granitter er lyse bergarter , som regel grålig, rosa eller rød.

Granitt er en utbredt dypbergart på kontinentene og finnes ofte i rotsonen på gamle fjellkjeder, f. Stetind i Nordland er et kjent granittfjell. Gustav Vigeland brukte granitt til skulpturene i Frognerparken.

Vi finner granitt på overflata i dag, fordi tykke lag av berggrunn har blitt tært bort i løpet av millioner av år etter at smeltemassen størknet og ble til granitt. Kvit alkalifeltspat gir grå granitt og rød . De enkelte mineralkorn i en bergart kan være av forskjellig slag (f. eks. kvarts, feltspat og biotitt i en granitt ) eller forholdsvis ensartet (f. eks. kalkspat i en marmor, og kvarts i en kvartsitt). Etter dannelsesmåten kan man skille mellom tre hovedgrupper: Størknede, avleirede og omdannede bergarter. Vi har størkende bergarter , sedimentære bergarter og omdannede bergarter. Størkende bergarter kalles også for magmatiske bergarter.

De lages av smeltet stein som kan komme fra lava for eksempel som blir avkjølt av størkner. En av de magmatiske bergartene er granitt. Hva er det som kjenne tegner . Norske bergarter i prydsteinsveggen. Samuelsdalen - Iddefjord granitt. Fin-kornet prekambrisk granitt uten sprekker, brukt i monolitten i Vigelandsparken, Oslo) 46.

Geologi-bygningen, Gløshaugen NTNU. Orientering av mørke mineraler viser at dette er gneis, ikke granitt. Biotitt har en, og feltspat to slike spalteretninger.

Kvarts mangler helt slike spalteflater, og ter seg mer som knust glass.

Feltspat, kvarts og biotitt er blant de vanligste mineralene i jordskorpa, og til sammen utgjør de bergarten granitt. Flytende magma, som presser seg gjennom jordskorpa i et. Lavaen renner nedover vulkanen. Når lavaen avkjøles, størkner den og blir til lavastein.

I Nedre Eiker er de fleste gamle bruddene for lengst blitt en del av boligområder og det er vanskelig å kunne besøke dem i dag. Bergarter som har blitt til ved at magma. I heile nordre delen av Bømlo er granitt den dominerande bergarten. Dette starta ein industri som etterkvart involverte mange bygdefolk frå Innvær, Foldrøy, Rubbestadneset, Rolvsnes, . Også i en kontinental rift, som Osloriften er et eksempel på, kan vi finne både granittiske og gabbroiske bergarter sammen.

Som oftest opptrer granittene og gabbroene som separate intrusjoner, men av og til kan man finne intrusjoner som viser at magmaet som har gitt opphav til granitten og magmaet som har gitt opphav til . Udeformert porpfyrisk granitt med prismatiske fenokrystaller av kalifeltspat. Mengden fenokrystaller varierer fra få eller ingen til å utgjøre en stor andel av bergarten. Bildet er tatt ved Åseral, øst for Knaben. Enorme mengder plastavfall danner nå en helt ny bergart i naturen. Det er ikke farlig, men det er uvanlig høyt i forhold til resten av bergartene i omgivelsene.

Og denne radioaktiviteten skyldes en bergart som heter granitt , i dette tilfellet Tysfjord- granitt , som er litt mere radioaktiv enn vanlig granitt i verden. Derfor er dette veldig interessant fra forskningens side. Eruptive bergarter kan igjen deles inn i tre typer, dypbergarter, dagbergarter og gangbergarter. Avsatte masser i form av sand og slam som blir sammenbundet og herdet. I Østfold ligger de yngste prekambriske bergartene bestående av 8millioner år gammel granitt.

Denne bergarten er ikke påvirket av de samme kreftene som skapte gneis, men var medvirkende til å omdanne berget rundt seg til gneis da den steg opp som en smeltemasse. Angivelig gjennom sedimenter skapt av sand og . Forskjellige typer av granittiske bergarter er ganske vanlig på Smøla. De kan opptre som større homogen partier eller som tynne årer eller ganger i andre bergarter.

De kjennetegnes ved å være ganske lyse i fargen og inneholder mye av rødlig farget.